alexandramk

Hiver bare ut svarene nå jeg. Tror ikke det kommer noen flere spørsmål, så da ble det disse for denne gang:  

Generelt

Hvor mange lesere har du?

Jeg har gjennomsnittlig mellom 100-200 unike lesere hver dag. 

Er Christoffer i familie med Kristian Valen?

Ja, Kristian er storebroren til Christoffer. Det var han vi var på besøk hos i Los Angeles sommeren 2012. 

Hvordan møttes du og din kjære?

Haha, den historien der er jammen "romantisk" kan jeg fortelle dere! Jeg hadde akkurat kommet ut av et 2 år langt forhold, og skulle på fest hos en kompis. Dette var november 2009. Christoffer var også på den festen, og i begynnelsen snakket vi ikke sammen i det hele tatt. Det var ikke før på narchet vi begynte og snakke, og da satt vi og snakket kjempe lenge, og jeg fikk et helt annet inntrykk av han da enn tidligere (fikk inntrykk av at han var veldig selvgod tidligere på kvelden, og jeg takler ikke sånne gutter). Det hele endte med at han kysset meg, og jeg tuller ikke når jeg sier at knærne mine holdt på å svikte under meg! Etter den gang var jeg stup forelska i han! Noe som "romantisk" nok ikke ble gjengjeldt før februar 2010. Men fikk han til slutt ♥

Første bildet som ble tatt av oss. Det var samme kvelden vi møttes. Haha, Christoffer er veldig full her, og ser i tillegg enda fullere ut fordi han sang mens vi tok bilde.

En hendelse i livet ditt som du er preget av? F.eks en bilulykke du har vært med i og er nå skeptisk til å kjøre bil.

Dette var et vanskelig spørsmål faktisk. Noe jeg er veldig preget av i livet mitt er jo oppveksten min, det å vokse opp med en narkoman far. Det har jo satt sine spor, men samtidig gjort meg til den jeg er.  Men dette er jo ikke bare én  hendelse, det har jo foregått så lenge jeg har levd omtrent. 

Men én hendelse... Hmm. Jeg var veldig redd for å kjøre bil og det å ta lappen selv etter at jeg mistet en gammel venn i en bilulykke. Så det dempet lysten veldig til å ta lappen, og jeg var hele tiden på vakt når jeg satt i en bil og følgte med, og klarte ikke å slappe av. Men det er jo ikke jeg som har opplevd det. Men jeg kommer ikke på noe annet enn det. Har vært veldig heldig og ikke opplevd noe sånn traumatisk. 

Hvor lenge tror du at du kommer til å blogge etter Liam er født? (Håper du fortsetter, elsker bloggen din!! Hehe) 

Ååh tusen takk for det! Alltid kjekt å høre! Jeg håper jo at jeg får tid til å blogge en del når han har kommet til verden også. Skal prøve å oppdatere så mye jeg kan, men nå er det jo han som blir første prioriteten og alt annet må komme i andre rekke, inkludert meg selv. Så det vet jeg faktisk ikke, men håper jeg fortsetter lenge, for jeg bruker jo bloggen mer eller mindre som en dagbok for meg selv der jeg skriver ned en del ting, legger med bilder og skriver om oppveksten og utviklingen hans. Vil ikke blottlegge hele livet hans på bloggen, for han har jo rett til privatliv han også, men å slenge med bilder og skrive litt om utviklingen hans og morsomme ting han gjør ser jeg ikke noe galt i, så lenge det holdes innenfor visse grenser, så jeg håper jeg får tid til å blogge masse. 

Hvilken bil har dere?

Vi har en Audi A4 som er 2001 modell hvis jeg ikke tar helt feil. 

Men nå for tiden drømmer Christoffer om ny bil, og da vil han enten ha Volvo xc60 (drømmebilen) eller Volvo v60, så han sier at neste bil antageligvis blir en Volvo stasjonsvogn. Jeg derimot drømmer om en Audi a6, men har innsett at jeg bare kan drømme videre...

Hva jobber Christoffer med?

Han jobber som forskalingssnekker i Skanska. 

Har dere grei økonomi, eller bare sånn dere klarer dere?

Jeg vil si at vi har grei økonomi. Bruker mye penger på tull, så vi hadde nok hatt enda bedre økonomi hvis vi bare kunne lært oss å prioritere og ikke kjøpe alt vi har lyst på. 

Hva er dine meninger om abort? For og imot, altså det er jo både positive og negative ting med abort, hva mener du om hva som er positivt og negativt?

Dette er alltid et tøft spørsmål synes jeg. Det er så mye forskjellig som må tas med i betraktning for å bedømme en situasjon og finne ut hva som er rett og galt i mine øyne. Jeg er jo i hovedsak ikke for abort, men synes det er tilfeller der det absolutt er lov å gjøre det uten at noen burde få stygge blikk. Men jeg personlig kunne aldri gjort det med mindre jeg var blitt voldtatt og blitt gravid av det. Så man kan vel enkelt og greit si at jeg er for abort, men mot abort som prevansjonsmiddel. Synes det skal være gode grunner til å ta abort.

Positive og negative sider med abort ja. De negative er jo at man må sitte igjen med minnene og vite hva man har gjort og tenke på hva som kunne vært, men det positive med abort er jo at man har muligheten hvis man absolutt ikke er klar, hvis man har blitt voldtatt og blitt gravid, hvis mor har en sykdom som gjør at hvis hun bærer frem dette barnet så kan det være hennes liv må ta slutt og slike ting. Så det positive er jo at man kan velge det, men det negative er jo tankene og følelsene man sitter igjen med etterpå. 

Forstod jeg spørsmålet rett? 

Hvordan er det å jobbe i klesbutikk?

Det kan være veldig varierende, men det er veldig spennende og gøy altså! Nå har jeg ikke jobbet på lenge, men når jeg jobbet kom det veldig an på kundene jeg hadde som avgjorde dagen på jobb. Noen ganger var det helt fantastisk, andre ganger merkelig, andre ganger bånn i bøtta, ja dere skjønner. Men jeg trives veldig godt! Ingen dager er like i en klesbutikk, for man får veldig mye spørsmål fra kundene, noen litt rarere enn andre, så det er jo veldig gøy egentlig at ikke hver dag er like. Så er det jo innmari gøy å få inn nye klær som må henges opp. 

Har du noen framtidsplaner? 

Mja, jeg har jo drømmer, men planer er litt vanskelig for meg å utføre akkurat nå slik som situasjonen er. Først skal jeg jo ha permisjon, og etter det aner jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst til å ta opp studier, men må se hvor livet tar meg hen. Så ikke noe fremtidsplaner enda. Vil ta en dag om gangen og nyte siste delen av svangerskapet og de første månedene med sønnen min, så får jeg tenke litt på det i mellomtiden, og heller finne ut hva jeg vil etter det. 

Graviditeten

Brukte dere prevansjon år du ble gravid? Var det et sjokk for dere?

Nei jeg gikk ikke på prevansjon når jeg ble gravid. Planen var at jeg skulle bytte prevansjon fra p-sprøyte tilbake til p-piller, for p-sprøyta var det BARE tull med. Men i den perioden jeg skulle bytte gikk jeg ikke på noenting, og det var da jeg ble gravid. Egentlig burde det ikke komme som et sjokk for oss at jeg var gravid, men det gjorde det! Mest fordi jeg hadde gått i mange mnd før jeg begynte på p-sprøyta uten prevansjon og uten å bli gravid, så jeg begynte faktisk å tro at jeg ikke kunne bli gravid. 

Hvor var du selv da du tok graviditetstestene? Var noen med deg?

Da jeg tok den første testen var jeg med Anita. Forventet ikke at den skulle være positiv, så jeg tenkte egentlig at jeg bare skulle ta den alene, men siden jeg hadde planer med henne, og Christoffer hadde andre planer, så tenkte jeg at jeg kunne like så greit ta den mens jeg var med Anita. Hadde jo tatt tester før som var negative, og var skråsikker på at denne også kom til å bli negativ, det var liksom bare for sikkerhetsskyld siden mensen var sen. 

Den andre tok jeg dagen etterpå hjemme mens jeg var med Christoffer. Det var egentlig bare for å dobbeltsjekke at det ikke var noe galt med testen. Den ble positiv den også. 

Hvordan reagerte Christoffer da du fant ut at du var gravid?

Hehe, han var å spillte poker hos en kompis mens jeg tok testen. Han sa jeg skulle ringe når jeg hadde tatt den for å fortelle om den var positiv eller negativ. Vi begge forventet jo at den var negativ, og vi hadde tatt veldig lett på det. Da den var positiv, ringte jeg han og spurte om han var alene. Tror det var da han skjønte at den var positiv for jeg ba han om å gå bort fra de andre. Det ble helt stille i den andre enden. Begge var veldig sjokkerte og tenkte litt sånn "Faen, hva gjør vi nå?" Men vi hadde snakket om dette flere ganger at HVIS jeg noen gang ble gravid, så var aldri abort et alternativ, så vi visste jo med en gang at vi skulle beholde, og gleden var der raskt! Han elsker unger og gleder seg jo ihjel til å bli pappa.

Hva er det beste som har skjedd deg mens du var gravid?

Bare det å være gravid i seg selv er jo egentlig det beste som har skjedd meg, men hvis det gjelder MENS jeg har gått gravid, så tror jeg nesten det må være at mormor flyttet til Stavanger! ♥ Har lengtet sånn etter at hun skulle flytte fra Oslo til Stavanger helt siden jeg var liten, og nå skjedde det endelig! 

Bilde av mormor, lillebror og meg for leenge siden. 

Hva tenker du om oppdragelse, og er dere enige i tingene som skal gjøres?

Jeg og Christoffer har hatt to veeeldig forskjellige oppvekster, men til tross for det er vi veldig enige om hvordan vi skal oppdra Liam. Men jeg har på følelsen av at jeg kommer til å være den strenge, og at han blir en liten pappadalt, men det gjør meg ingen verdens ting. Jeg er bare så takknemlig for at han får en skikkelig pappa! Jeg vet at jeg kommer til å elske synet av dem to leke sammen mer enn alt! ♥

Men vi vil prøve å lære han fra tidlig alder å oppføre seg, være flink til å rydde etter seg, være høfflig mot andre, spesielt når han er hos andre. Plikter er også noe vi vil lære han fra tidlig alder. Vil ikke han skal vokse opp og tro at alt blir servert på sølvfat i fanget. Han må jobbe litt for ting. Si feks. hvis det er en leke han har veldig lyst på, så kommer vi ikke til å gå rett ut å kjøpe den. Han må først gjøre seg fortjent til den, og kanskje rydde rommet sitt og slike småting. Skal jo ikke være nazi mot han heller, og dette er jo snakk om når han blir større, men jeg synes det er viktig at unger lærer fra tidlig alder at ikke alt kommer gratis. Så vi begge skal gjøre det vi kan for at Liam skal bli en snill og god gutt som respekterer andre og setter pris på ting, og ikke blir for bortskjemt. Men kjærligheten vår skal han ikke måtte jobbe for! Den skal han få så mye han bare vil av ♥

Hvordan har graviditeten vært så langt? Vil du gjenta det flere ganger og få mer unger?

Graviditeten min har egentlig vært ganske full av plager. Jeg er evig takknemlig for at jeg i det hele tatt kan bli gravid, så ikke misforstå meg! Men fra uke 7-17 hadde jeg ekstrem svangerskapskvalme og gikk ned 7 kg, og etter det ble jeg skikkelig forkjøla og så fikk jeg halsbetennelse, og før den var borte hadde jeg fått bekkenløsning i tillegg til masse andre plager. Trenger ikke å gå i detaljer på alle plagene, for alle er ikke like elegante for å si det sånn. Kan ikke si at jeg har vært så heldig og sluppet unna mye i graviditeten, for jeg har fått nærmest alt som går an å få av plager. Så nå kjenner jeg at det er lenge til jeg skal være gravid igjen, men jeg har jo selvfølgelig lyst på flere barn. Så om et par år har jeg nok glemt ut alle plagene som følgte med graviditeten, og vil nok ha flere da. Vil ikke at Liam skal bli enebarn, så det blir nok søsken på han en vakker dag. ♥

Tror du at du og Christoffer vil komme nærmere eller skli fra hverandre/mye krangling osv når Liam kommer?

Dette har jeg faktisk tenkt mye over! Jeg er livredd for at vi skal skli fra hverandre, men innerst inne tror jeg ikke vi gjør det. Vi har gått gjennom veldig mye sammen, og har klart oss gjennom veldig tunge ting og tider! Vi har også prøvd å være fra hverandre, altså å sett hvordan det har vært med en pause (dette var den tyngste tiden vi gikk gjennom for ca. 2 år siden), og vi fant ut at vi ikke klarte å være fra hverandre. Og jeg vet med meg selv at så lenge ikke det problemet vi hadde da klarte og knekke oss, så skal det VELDIG mye til for at noe skal knekke oss nå når vi blir enda sterkere knyttet til hverandre. Nå har vi både leilighet og (snart) barn sammen, så det må mye mer til for å rive oss fra hverandre nå. Så jeg håper jo at ting blir slik som de er, eller på en eller annen måte blir enda bedre, men man vet jo aldri. Det kan jo gå helt andre veien også, men det er jo noe som tiden vil vise. Men jeg håper og tror at vi forblir slik vi er, eller at det blir enda bedre mellom oss. ♥

Men han er min aller beste venn, kjæresten min og faren til barnet mitt, så det sier seg jo selv at det skal mye til for at jeg skal gi oss opp hvis vi begynner å skli fra hverandre. 
 

Hva ville du kalt babyen om det hadde blitt en jente?

Vi slet virkelig med jentenavn! Vi snakket jo masse om dette før vi visste om vi ventet gutt eller jente, og vi hadde jo så og si navnene klare til begge deler. Men helt fra begynnelsen av forholdet vårt spøkte vi en del om dette, og sa at hvis vi noen gang fikk barn sammen og det ble jente så skulle hun hete Nora eller Sara, men når det først kom til stykket så føltes det ikke helt rett, og vi begge hadde heller lyst til å ha Iselin. Synes det navnet er såå nydelig! 

Hva tror du blir det aller kjekkeste å gjøre når Liam har komt? Feks. Trilleturer, dra på besøk, få besøk, slike ting. 

Åh, helt ærlig vet jeg ikke. Jeg tror det kjekkeste i begynnelsen ihvertfall kommer til å være det å bli kjent med han. Bare se på han mens han sover, kose med han, amme osv. Gleder meg utrolig mye til å dra på trilleturer å få besøk (og dra på besøk) også da. Jeg tror jeg har mye kjekt i vente, og jeg aner faktisk ikke hva jeg tror kommer til å bli det kjekkeste, for jeg tror alt (nesten) kommer til å bli kjekt. Utenom å skifte bleie og sånt da, haha. 

Har du noen gang tenkt mens du var gravid "Har jeg gjort det rette?" Har tanken vært oppe?

Dette var noe helt nytt for meg. Var akkurat fyllt 20 år da jeg fant ut at jeg var gravid, så først var jeg jo livredd for hvordan dette skulle gå. Men jeg visste at jeg kom til å klare dette, det var bare veldig nytt og skummelt, så ja tanken har vært der, men jeg har alltid kommet frem til at det var det rette.

Hva savner du mest nå som du er gravid? F.eks. mat du ikke kan spise, ting du ikke kan gjøre osv. 

Det jeg savner mest er vel å kunne bevege meg normalt, gå i mine egne klær, ta sol, trene og slike ting. Jeg kan jo ta sol, men vil ikke risikere å koke ungen eller få flere pigmentflekker enn det jeg allerede har. Og trening kan jeg bare glemme med denne bekkenløsningen. Her er treningen å komme seg ut av senga hver dag, haha. Men alt jeg har måttet holde meg unna av mat osv har gått ganske greit synes jeg. Savner jo det å slippe å tenke over det jeg spiser og sånt, så gruer meg litt til amminga, men hva gjør vi ikke for våre små? ♥

Hva sa Christoffer da han ble fortalt at du var gravid? Sa du at du skulle ta en test eller gjorde  du det? 

Jeg sa jo til han at jeg var sen, og om den ikke kom snart at jeg muligens burde tatt en test. Han var jo enig med meg, men ingen av oss trodde den skulle være positiv så vi tok veldig lett på det, og tenkte "jaja bare ta testen å få det bekreftet at jeg ikke er det", men slik ble det altså ikke. Så han var jo klar over at jeg var sen, men det falt oss faktisk ikke inn at den faktisk skulle være positiv! 

Er Christoffer i slekt med Kristian Valen? Hvordan reagerte i såfall han om de er i nær slekt?

Ja, de er brødre. Han reagerte vel slik som de fleste kommende onkler gjør. Ble kjempe glad og synes det var dødskult, og gleder seg masse til å bli onkel. Vi fortalte det ikke til han med en gang vi fant det ut, for vi ville si det til han face to face, så vi ventet til vi kom til dem i Los Angeles (et par uker etter vi fant det ut selv), og da var det det første vi sa da vi så dem. Eller det første var vel "HVOR ER DOEN?! JEG MÅ SPY OG DU SKAL BLI ONKEL!" Noe vi ler litt av nå i etterkant. (Flyturen var mildt sagt jævelig!) 

Hva synes du om svarene?

Noe jeg ikke forklarte skikkelig?

Noe annet dere lurer på?

 // Alexandra ♥